Med Eidsberg Historielag på Telemarkstur 2012.

EidsbergsHistorielags tur til Telemark i begynnelsen av august ble tidlig fulltegnet.

51 deltakere kunne glede seg til tre spektakulære, opplevelsesrike dager som startet grytidlig onsdag morgen den 8. august. Første mål var Telemarkskanalen med sine 8 sluser  og kanalbåten, M/S Henrik Ibsen. En kanal som ble hugget inn i fjellet for over 100 år siden. Planene for kanalen ble utarbeidet av kanaldirektør Engebret Soot og hans medarbeidere. Et kjent navn for oss Indre Østfoldinger.
Etter en værmessig ustabil sommer kom sommeren i august. Været var absolutt på vår side. Vi gikk ombord i kanalbåten ved Ulefoss sluse, den 3. i rekken. I tur og orden passerte vi Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga sluser. Det ble fortalt oss at det skulle lages en TV-dokumantar om <<Telemarkskanalen minutt for minutt>>. Siden vi så noen proffe kamerafolk som fulgte båten, er vi nå spent på om denne turen var innledningen til dette programmet.

















M/S Henrik Ibsen har lagt til ved Dalen brygge.


Etter en velsmakende , særledes veltillaget luns med påfølgende kaffe og kakar, rigget vi oss til langs båtrekka og på baugen og fulgte turen mot endestasjonen Dalen Hotell, hvor vi skulle overnatte første natten. Hotellet svarte så absolutt til forventningene og vel så det. Kunstneren Anne Grimdalens vakre skulptur, <<Piken med fisken>>, onsket oss velkommen ved inngangen. 

Dag Anderaa forteller om gårdens historie til et lydhørt publikum.

Hitelldirektøren, som forøvrig var svensk, holdt før middagen en orientering for oss om hotellets rike og turbulente historie, husets interiør og eksteriør – også om historien om en tidligere eier, den fargerike predikanten Åge Samuelsen. Hans bilde henger i glass og ramme i salongen. I ledige stunder kunne vi spasere på grusganger i den 27 mål utrolige flotte og velstelte hagen ned til sjøen Bandak.
Neste dag skulle vi etter planen tatt den 5 km. lange slyngveien opp mot tettstedet Eidsborg. En vei med 7 krappe, bratte slynger, men vår sjåfør anbefalte at vi tok en liten omvei. Vi fikk likevel en orientering i bussen om kirkestedet Eidsborg i Tokke kommune og om stavkirken der fra 1200 tallet. En kirke som er viet til de reisendes skytshelgen, Sankt Nikolaus av Bari. I nyere tid kjent som Santa Claus. Festdagen for Santa Claus er den 6. desember. Eidsborg er ellers mest kjent for sine brynesteinsbrudd. Eidsborgbryner har vert utvunnet siden vikingetiden til midten på 1900-tallet. Bruksområdene var mange, som foreksempel brynestein for ljå, med i gammel tid også som materiale for kastevåpen i krig. Vi kjørte over Øyfjell i Vinje kommune og ned Myllargutvegen mot Åmotsdal i Seljord kommune. Dagens første stopp skulle være garden <<Uppigard-Natadal>> ved Nutheim i Flatdal. Nutheim var som et kulturelt Gosen for mange av våre kjente bildende kunstnere som Erik Werenskjold, Henrik Sørensen, Kai Fjell og Harald Kile. Nutheim gjestgiveri er forøvrig et kunstnersenter den dag i dag.



På garden <<Uppigard-Natadal>> ble vi tatt imot og ønsket velkommen av husbonden sjøl, Dag Anderaa. Han er til daglig adjunkt ved Seljord Folkehøgskule og amenuensis i reiselivsfag ved Høgskolen i Telemark. Han viste seg å være en fortellerbegavelse av de sjeldne, <<løgn>> og sannhet vevet i hverandre til en eventyrlig historie - mikstur vi sent vil glemme. At garden i tilegg ligger i eventyrlige omgivelder med eldgamle pietetsfullt istandsatte bygninger fortalte oss hva gammel norsk bygde-og byggekultur har å by på. Garden skal være ryddet rundt år 1000, men først kjent omkring år 1423. Da var den en storgard etter datidens målestokk for velstand. På 1700 tallet hadde garden 11 husmannsplasser under seg. I dag er jordveien liten, men desto mer fremstår den som en evevtyrgård og Dag Anderaa selv som Espen Askeladd. Er ikke alt sant, så er det godt jugd som han sa. Fonteneanlegget <<Fontana di Nati>> kalte på unison latter der det sprang ut fra en kunstig anlagt fontene i fjellveggen etter mønster av <<Fontana di Trevi>> i Roma. Dette besøket ble nok dagens absolutte høydepunkt. Vi fikk se en film fra gardens og traktens historie fulgt av husbondens glitrende, humørfylte kommentarer. Her spiste vi også lunsj, bestående av rømmegrøt og spekemat. Øl og dram for dem som ville, men det gikk nok mest i saft, så det ut som. Dagens neste mål gikk via Sauland til Tuddal Høgfjellshotell hvor vi hadde bestilt kaffe og eplekake. Hotellet sies å være landets eldste høyfjellshotell og ligger naturskjønt til på solsiden av Gaustad-toppen. Kaffen og kakene smakte nydelig. Turleder hadde også bestilt en orientering om hotellets historie frem til i dag. Denne ble gitt oss av en ung svensk dame som kunne sine ting. I det hele tatt var det påfallende hvor mange svenske reiselivsfolk vi ble møtt med på denne turen. Alle sammen like hyggelige og innstilt på å gi oss god service. Dagens etappe og endelige reisemål var Gaustablikk Høyfjellshotell hvor vi tok inn en solrik torsdag ettermiddag. Etter en utrolig flott dag gjennom et fjell-og bygdelandskap med fortalt historie rundt hver stein, var det godt å hvile seg før aftenens måltid, en buffet som nesten tok pusten fra oss i sin rikelighet..











Turdeltakerne samlet før avreise fra Gaustadblikk Høyfjellshotell. Gaustadtoppen i bakgrunnen.

Hjemreisedagen fredag, opprant med nydelig vær og færden gikk nå mot Rjukan og Vemork med Norsk Industriarbeidermuseum. Gamle Vemork ble bygd i 1911, men Norsk Hydro begynte sin kraft-og industribygging på stedet i 1907. Industridesigneren Sam Eyde skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet. Han har som takk fra byens borgere fått en bronsestatue av seg reist på bytorget. 

På Vemork ble vi vist omkring av en guide som het Birgit Haug, ho hadde en sjelden behagelig fortellerstemme og trollbant tilhørerne fullstendig.

Ved Vemork fikk vi en guidet omvisning samt se en times lang film om tungtvannsanlegget på Vemork, og om krigs-og sabotasjeaksjonen fra annen verdenskrig. Kjent stoff kanskje, men en utrolig sterk opplevelse. Fra Vemork kjørte vi sydover langs Tinnsjøen mot Heddal stavkirke hvor vi fikk en interresant orientering om kirken av en kunskapsrik guide.Vi slappet av inne i det dunkle kirkerommet mens vi hørte på.

Interiør fra vakre Kongsberg kirke.

Turen gikk til bergstaden Kongsberg og Kongsberg kirke. Der hadde turleder bestilt en minikonsert av kirkens kantor på kanskje Nordens eldste og flotteste orgel fra 1765, laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Dessuten en grundig orientering om det enestående, særpregede kirkerommet. Kirken ble sagt å ha 2400 sitteplasser, men må av sikkerhetsmessige grunner i dag begrense seg til 1100. I taket hang tre fantastiske prakteksemplarer av noen prismekroner i krystall fra Nøstetangen glassverk. Kirken ble bygget i perioden 1740 - 1761 og arkitekten het Joachim Andreas von Stukenbrock. Lysekronene ble hengt opp i 1771. Den største lysekronen er tre meter høy! Kirken må oppleves, det vil føre for langt å beskrive den. Man glemmer den aldri. Etter denne siste planlagte etappen på Historielagets reise var vi igjen modne for noe å spise og drikke. Det tok vi oss tid til før ferden gikk videre i kveldstimene mot Mysen.


Ref: Unni Gangnæs.
Foto: Arvid Kolstad.